Sangen har runget fra Ullevaal. I Boston. Texas. Miami. Rådhusplassen. Slottsplassen. På gater og hjørner, fra parker og puber. 

Og som vi har ventet på Martin Ødegaard. Han har vokst opp med en hel nasjons sultne øyne på seg. 

En fotballgal nasjon, en nasjon hodestups og ulykkelig forelsket i dette magiske spillet. Et land som i tiår etter tiår elsket forgjeves. Som aldri fikk den samme kjærligheten tilbake, som alltid fikk hjertet knust når det virkelig gjaldt. 

Så da det dukket opp en femtenåring med blendende teknikk og et fotballhode langt forut for sin alder, la vi nasjonens håp og fotballfremtid på hans spede skuldre. 

Han var et blankt ark vi kunne fargelegge med alle våre villeste forventninger og drømmer. 

Vi har ventet på ham på slitne og humpete baner med Real Madrid Castilla. Vi ble med på flyttelasset til Heerenveen og Vitesse. Vi så ham blomstre i Baskerland. Vi ventet på ham mens han slet benken i Madrid. 

NEDERLAND: Martin Ødegaards vei til suksess har ikke bare vært en solskinnshistorie. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Helt siden han debuterte på landslaget som 15-åring har vi fulgt hvert spark på ballen. Han har vært gjennomanalysert og gjennomdiskutert siden lenge før han fikk stemmerett. 

Er det rettferdig å legge den typen press på en guttunge? Selvfølgelig er det ikke det. Han var et barn. Et barn med et helt unikt talent og en modenhet som kunne få oss til å glemme hans unge alder. Men likevel et barn. 

Nå har gutten blitt mann. Martin (15) har for lengst blitt voksen. Den sjenerte 15-åringen har vokst opp til å bli mannen som leder Norge. Det har skjedd rett foran øynene våre. 

2014: Martin (15) har nå ledet Norge gjennom et vanvittig fotballeventyr. Foto: Ned Alley / NTB

Og for en leder han har vært for dette landslaget. Mange reagerte da Ståle Solbakken ga Ødegaard kapteinsbindet. Men Ståle visste hva han gjorde. Som alltid. 

For Martin Ødegaard har vist oss at de sterkeste lederne ikke alltid er de som roper høyest eller tar mest plass utenfor banen. 

Han har blitt bedre og bedre i VM. Han har gjort diskusjonene om hvorvidt Norge spiller bedre uten ham til skamme.

Mot England var han enorm. Majestetisk. Utrettelig. Evighetsmaskin og tryllekunstner. I kvartfinalen var han alt vi drømte om den gangen norske journalister valfartet til spansk Segunda B.

KAPTEIN: Ødegaard, her med Norges fremtid på sine skuldre. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

I den kvelende varmen i Miami så det ut som Martin Ødegaard hadde fått utdelt en hel nasjons krefter og energi. 

Han løp, presset og passet på ballen så lagkameratene kunne hvile. Tøyde kramper. Dikterte tempoet. Jaget lagkameratene oppover i banen. Bar oss gjennom kampen. Trøstet og oppmuntret.

Dypt inne i ekstraomgangene kunne du se det på kroppsspråket. Beskjeden til lagkameratene. «Jeg ser dere er slitne. Gi meg ballen. Jeg passer på den for dere. Den er trygg hos meg. Jeg har mer å gi.»

Det er lov å være skuffet nå. Vi var ørsmå marginer unna en semifinale i VM. Vi har vist at vi hører hjemme blant de åtte beste lagene i et VM. Vi spiller jevnt med England. I perioder av kampen dominerer vi. 

Med en annen dommer er det kanskje Norge som hadde fått æren av å møte Messis Argentina i semifinalen. Det er lov å være bitter. 

MORE TO COME: Denne gangen ble det kvartfinale, men Ødegaard har lenge igjen av sin landslagskarriere. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Men det er bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket i det hele tatt. 

Bildene fra Slottsplassen etter tapet forteller historien om et folk som virkelig elsker dette landslaget. Med alt de har. 

Martin Ødegaard ledet ikke bare lagkameratene, men også hele nasjonen gjennom en sommer vi aldri kommer til å glemme. Øyeblikk folk kommer til å ha med seg til den dagen de dør. 

Vi kunne ikke ha bedt om en bedre kaptein denne sommeren. Et bedre forbilde, en bedre fanebærer for de norske fargene og verdiene. 

Ta ferie med god samvittighet nå, Martin. Det har du fortjent. Du har ledet bitte lille Norge til kvartfinale i VM. I vårt første VM på 28 år. Du har brutt barrierer. Skrevet historie. Skapt magiske øyeblikk for en fotballnasjon som er forandret for alltid. 

For å låne mantraet som har fulgt deg siden de første vaklende intervjuene da du så vidt var gammel nok til å øvelseskjøre: 

Det er klart det er stort.