Onsdag gikk alarmen hos selskaper og myndigheter verden over. Flere nettsider og tjenester, også norske, ble tatt ned for å gjennomføre en viktig oppdatering.

Det skjedde etter at utviklerne bak kodespråket PHP onsdag opplyste at de hadde identifisert to kritiske sårbarheter. Samtidig ble oppdateringen publisert.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er ikke kjent med at sårbarheten er utnyttet hos norske virksomheter.

De utelukker imidlertid ikke at dette kan skje.

– Det er det vi er bekymret for. Her er det et tidsspørsmål, sier avdelingsdirektør Martin Albert-Hoff for operativ cybersikkerhet til TV 2.

BEKYMRET: Avdelingsdirektør Martin Albert-Hoff for operativ cybersikkerhet i NSM. Foto: Lage Ask / TV 2

Sikkerhetshullene som er oppdaget, kan utnyttes av hackere for å kjøre ondsinnet kode og få kontroll på informasjon og nettsider.

– Dette er veldig alvorlig fordi det er en betydelig feil som kan misbrukes, med store konsekvenser, i et kjernesystem som brukes av veldig mange, sier teknologiekspert og partner i Otte, Torgeir Waterhouse, til TV 2. 

Anslagsvis 70 prosent av verdens nettsider bruker PHP.

– Man nesten kan garantere at her er det veldig mange som ikke vil makte eller rekke å få systemer på plass, sier Waterhouse.

– Det er veldig overraskende hvis denne feilen ikke blir misbrukt.

ALVOR: Teknologiekspert Torgeir Waterhouse mener oppdagelsen er meget alvorlig. Foto: Torjus Sagenes / TV2

Allerede i august skal forsker Ryan Austin ved Clif ha oppdaget sårbarhetene ved hjelp av GPT-5.6 Sol, som er en av OpenAI mest avanserte modeller, ifølge Wall Street Journal. 

11. august ringte han organisasjonen som drifter PHP for å varsle om et «alvorlig problem».

Senere oppdaget forskere ved det Google-eide cybersikkerhetsselskapet Wiz feilen helt uavhengig av Austins undersøkelser. 

– Det er den mest alvorlige KI-sårbarheten som er oppdaget, sier Ami Luttwak i Wiz.

Mer om hvordan KI kan brukes både til angrep og forsvar lenger ned i saken.

I Norge varslet NSM om sårbarhetene klokken 8 onsdag morgen. Noen dager i forveien hadde de fått informasjon om dette gjennom samarbeidspartnere, ifølge avdelingsdirektør Martin Albert-Hoff for operativ cybersikkerhet.

Han sier de har fått vesentlig med respons på varselet. 

– Og det som er det viktigste å legge til, er at vi ser at det er mange virksomheter nå som tar dette alvorlig, og tetter sårbarheten i sine systemer, sier Albert-Hoff.

– Med det sagt, av erfaring vet vi at ikke alle får det med seg. Så jeg vil ikke bli overrasket om det også denne gangen er noen systemer der ute som ennå ikke er tilstrekkelig sikret.

Albert-Hoff forklarer at de internasjonalt ser at det eksisterer såkalte angrepskoder som utnytter sårbarheten.

– Og det er naturlig å vente seg at dette også vil gå mot norske virksomheter. Det er derfor det er så viktig at det tettes fortest mulig.

PHP hadde i utgangspunktet tenkt til å offentliggjøre sine funn først torsdag for å først gi nettsider tid til å fikse problemet, ifølge The Guardian.

Da detaljer rundt sårbarhetene ble lekket på sosiale medier tirsdag denne uken, valgte de i stedet å gå ut med det allerede onsdag. 

– I de ti timene før det ble offentlig kjent, så vi tusenvis av forsøk på å utnytte det, skrev konserndirektør for skytjenesten Cloudfare, Matthew Prince, på X i natt norsk tid.

– Dette økte til titusenvis i de første 45 minuttene etter annonseringen, og hundretusenvis innen to timer og millioner nå.

Amazon skrev onsdag at de allerede lørdag 17. oktober hadde identifisert et forsøk på å utnytte sårbarheten. 

Kunstig intelligens er altså brukt til å oppdage sårbarheten. Men også de som ønsker å utnytte sårbarheten, benytter seg av KI. 

– Du kan både få til mer avansert arbeid, og du kan få til mer av det. Så du både øker nivået ditt, og du øker kapasiteten din. Og i dramatisk grad, sier Waterhouse.

Hos NSM peker de også på at KI vil kunne korte ned tiden fra sårbarheten er kjent, til en aktør vil kunne gjennomføre et angrep. 

– Det ville også gjøre det aktører som før kanskje ikke hadde kompetansen, blir i stand til å gjennomføre et digitalt angrep, sier Albert-Hoff.

Men også de som drifter systemene kan ha stor hjelp av KI, ifølge avdelingsdirektøren.

– Forsvarere må bli like flinke til å ta i bruk kunstig intelligens på områdene hvor det gir mening. Slik at man kan øke tempoet i forsvar av systemet. Men det må gjøres på en god og kontrollert måte.