En pasient med alvorlig svekket immunforsvar døde tidlig i oktober etter å ha fått påvist Shamonda-viruset i Frankrike.

Pasienten var innlagt ved universitetssykehuset i Lyon med alvorlig sykdom.

Ifølge franske myndigheter var komplikasjoner i hjernen før dødsfallet svært sannsynlig knyttet til virusinfeksjonen. Undersøkelsene pågår fortsatt.

Viruset har vært kjent siden 1960-tallet, men dette er det første dokumenterte tilfellet hos et menneske.

Tidligere har viruset vært regnet som ikke smittsomt til mennesker.

Franske myndigheter understreker at det så langt ikke er identifisert noen helserisiko for befolkningen generelt.

De beskriver tilfellet som eksepsjonelt. Samtidig viser de til at den døde pasienten hadde alvorlig svekket immunforsvar.

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyser torsdag at de følger situasjonen nøye, men vurderer videre spredning som lite sannsynlig.

– Basert på dagens informasjon og kunnskap om hvordan nært beslektede virus smitter, er dette et isolert tilfelle hos et menneske. Det er lite sannsynlig at det vil føre til større spredning på nåværende tidspunkt, sier organisasjonen til Reuters.

Shamonda-viruset rammer først og fremst storfe.

Sommeren 2026 ble det for første gang påvist i Europa, blant annet på franske storfegårder. Det er også påvist enkelte infeksjoner hos småfe og hestedyr i Frankrike.

Viruset spres med sviknott – små, blodsugende insekter.

KNOTT: Sviknott, vanligvis bare kalt knott, er en artsrik familie av veldig små mygg. Noen arter er blodsugere, men ikke alle suger blod. Noen er også aktive rovdyr som jakter på andre små insekter. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Franske myndigheter tror pasienten ble smittet av et knottbitt øst i Frankrike, i et område der viruset er funnet hos dyr.

Ifølge Veterinærinstituttet er viruset nært beslektet med Schmallenberg-viruset, som er påvist i Norge.

Hos dyr kan begge virusene gi feber, redusert melkeproduksjon, diaré, abort og misdannelser hos fostre.

Veterinærinstituttet vurderer det som sannsynlig at Shamonda-viruset også kan dukke opp hos storfe i Norge på et tidspunkt.

– Den mest sannsynlige introduksjonsveien til norske drøvtyggere er trolig med infisert sviknott fra nærliggende land i Europa, sier Siv Meling til TV 2.

Hun er fagansvarlig for biosikkerhet og forebyggende helsearbeid hos produksjonsdyr ved Veterinærinstiuttet.

STORFE I NORGE: Shamonda-viruset kan også dukke opp hos storfe i Norge, ifølge Veterninærinstiuttet. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV2

Meling forklarer at import av levende dyr med en aktiv infeksjon også kan føre viruset til Norge. Men det skal mer til for at viruset skal etablere seg permanent her.

– Da må det både finnes sviknottarter som kan spre smitten, og viruset må klare å overvintre fra én sesong til den neste. Sviknotten er ikke aktiv i Norge om vinteren, sier Meling.

Bønder og veterinærer oppfordres til å melde fra til Mattilsynet dersom de oppdager uvanlige symptomer eller tegn som kan tyde på smitte hos dyr.