I en ny studie fra NTNU ble 294 personer i alderen 55-90 år spurt om erfaringer når de bruker offentlige og private nettsider og digitale løsninger.

Mange av dem oppgir frustrasjon, usikkerhet og manglende kompetanse.

Det kan for eksempel gjelde når de skal logge seg inn på et nettsted eller navigere på mobil, nettbrett eller datamaskin.

Her er noen eksempler fra svarene forskerne fikk fra de eldre:

• Det er forvirrende, jeg klarer ikke å finne fram.
• Jeg er blitt ledet inn i labyrinter som jeg ikke forstår?
• Ikke alle nettsider er selvforklarende... Jeg strever med å finne hvilken knapp jeg skal trykke på.
• Enkelte ganger kan jeg ikke se hele siden fordi jeg bruker forstørret skrift.
• Du drukner i informasjon du ikke trenger, og går deg vill.

Førsteamanuensis Yavuz Inal ved NTNU i Gjøvik har ledet arbeidet med studien.

– De fleste nettstedene skal være tilgjengelige. Men når det gjelder erfaringer, ser vi det motsatte. Mange eldre klarer ikke å bruke dem, forteller han.

Forskerne beskriver fire kategorier der mange eldre opplever utfordringer.

• Mange sliter med å navigere
• Flere forteller om vanskelig og teknisk språkbruk
• Innlogging og autentisering er problematisk
• De opplever tekniske og tidsmessige utfordringer

– Vi må finne andre måter å forstå personer på og identifisere barrierer som folk i praksis opplever, sier Yavuz Inal.

Han sier at utdanningsinstitusjoner, utviklere og myndigheter må jobbe sammen for å forbedre tjenestene. Men han understreker at det ikke finnes ikke en enkel løsning.

Dagens tester for digital tilgjengelighet fanger ikke godt nok opp eldres behov, ifølge Inal. Han peker på at kunstig intelligens kan være til hjelp.

– Vi vet at selskaper nå bruker kunstig intelligens for å utvikle eller sjekke tilgjengelighet. Det kan være til god hjelp. Men det må komme i tillegg til menneskelige vurderinger, sier han.

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen mener at NTNU-studien er viktig.

Rundt 20 prosent av befolkningen anslås å være digitalt sårbare i møte med offentlige tjenester, ifølge Digitaliseringsdirektoratet.

– Dette tallet omfatter ikke bare eldre, men også andre som av ulike årsaker er digitalt sårbare. Jeg mener at dette tallet er for høyt. Derfor jobber regjeringen aktivt med å redusere digitalt utenforskap og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta digitalt, sier Micaelsen.

Han mener det offentlige ​​ikke kan løse dagens utfordringer med digitalt utenforskap alene.

– Vårt mål er at alle skal med. Vi jobber derfor med tiltak for alle som synes det er krevende å holde tritt med teknologiutviklingen. Et eksempel er kravene til universell utforming av IKT-løsninger, som gjør det lettere for alle å bruke digitale løsninger.

– Jeg er derfor opptatt av at offentlige og private aktører samarbeider godt for å finne gode løsninger for de digitalt sårbare. Regjeringen støtter opp under det gode arbeidet med opplæring og veiledning som skjer på lokalt nivå gjennom Digdirs tilskuddsordning og Seniornett, og vi er kjent med flere andre initiativer på dette området, sier han.

Torgeir Micaelsen mener det også er viktig at det finnes alternativer for de som av ulike årsaker ikke kan eller vil være digitale.

– Du kan for eksempel reservere deg mot å motta post fra det offentlige digitalt, og selv om du kan fornye en resept i Helsenorge-appen, er det også fullt mulig å ringe fastlegen og be om at resepten fornyes, sier han.