Thea Muri sitter ved en pult på politihuset i Skien.

Hun håndterer alle tips som kommer inn til Avsnitt for cyberkriminalitet i Sør-Øst politidistrikt.

En djevellignende skikkelse vises på den midtre av tre skjermer på pulten.

I fanget på skikkelsen sitter en helt naken jente.

– Vi er nok på starten av det som kommer til å bli et kjempeproblem. Ikke bare for politiet, men for samfunnet for øvrig, sier Muri

Jenta på bildet har blikket vendt vekk og øynene er sladdet, men underlivet hennes er vendt mot kamera.

– Istedenfor å lete etter overgrepsmateriale, så er de kanskje interessert i å produsere det selv, slik at de får det akkurat slik de ønsker det.

Politiet kan enkelt fastslå at bildet er KI-generert.

Men om barnet faktisk finnes, er vanskeligere å avdekke.

Sør-Øst politidistrikt er det distriktet som mottar flest tips om kunstig generert overgrepsmateriale i Norge i dag.

Over 10 prosent av overgrepstipsene de mottar er KI-generert materiale.

– Hva skyldes denne økningen, tror du?

– Kunstig intelligens er blitt allemannseie. Det er enkelt å få tak i, enkelt å bruke og det er gratis. Hvis man trenger flere funksjoner, kan man kjøpe det for en billig penge, forteller Muri.

Materialet er ofte av så god kvalitet at det er vanskelig å avgjøre om bildene er ekte eller kunstig generert.

Muri forklarer også at det er svært vanskelig å avdekke om barna på bildene er ekte eller fiktive.

– Det er det som er vanskelig i disse sakene, fordi vi har materiale som er enten 100 prosent kunstig generert, eller så er det en sammenblanding av ekte materiale. Altså ekte bilder av barn, og materiale som ikke er ekte.

Det er Kripos som først mottar tipsene.

I 2024 opplyste avsnittsleder i Kripos Helge Haugland til NRK at de hadde mottatt et titalls antall tips om KI-generert overgrepsmateriale.

For hele 2025 rapporterte Kripos 385 tilfeller av overgrepsmateriale generert av kunstig intelligens.

Med tre måneder igjen av 2026 opplyser Haugland om 395 tilfeller.

Politioverbetjent Vemund Eggen Sæther ved seksjon for seksuelle overgrep mot barn mener at årsaken til oppgangen er sammensatt.

– Økningen kan ha flere årsaker, blant annet at tilbyderne har teknologiløsninger som har blitt flinkere til å avdekke slikt materiale.

– Vi har sett bilder av ekte barn som har blitt brukt til å lage nytt materiale. Vi har også sett at barn fra kjent overgrepsmateriale blir brukt. Og vi har sett materiale som er generert uten at vi kjenner til hvilken prompt eller løsning som er brukt, sier Eggen Sæther.

Teknologiekspert Torgeir Waterhouse er kritisk til at en rekke KI-tjenester mangler begrensninger mot å lage ulovlig innhold.

– Teknologiselskapene har både et juridisk og et etisk ansvar for å bygge inn sperrer, slik at verktøyene ikke kan misbrukes på denne måten, sier han.

Waterhouse opplever at KI-selskapene har viljen, men at arbeidet kompliseres av ulike lands regelverk og kulturer, samt uklar ansvarsfordeling. I tillegg er det teknisk krevende å lage helt presise sperrer, sier han.

– Det reelle problemet er at mennesker er villige til å gjøre dette mot hverandre. Her må vi gjøre en stor innsats, helt uavhengig av hvilke mekanismer som finnes i teknologien.

Waterhouse mener det viktigste er at vi som foreldre, kolleger og venner følger med og er tydelige på hva vi mener er riktig og galt.

Han understreker at voksne, spesielt foreldre og de som jobber med barn og unge, har et ekstra ansvar for å skape god dialog.

– Vi er nødt til å være til stede. Det betyr å lære seg hvordan teknologien brukes, og være villig til å ta de ubehagelige samtalene for å være den ansvarlige i rommet, sier han.

I tillegg mener han at myndighetene må prioritere utfordringen på tvers av sektorer og sikre tidlig opplæring i digital kompetanse i skolen.

Foran de tre skjermene på politihuset i Skien fortsetter arbeidet, men Thea Muri ønsker flere tiltak.

Hun etterspør lovendringer og vil ha tekselskapene på banen for å stoppe økningen av overgrepsmateriale generert med KI.

– Veien dit er lang og bratt, men den er ikke uoverkommelig.