– Hvordan går det egentlig med Marius hos dere i Rolls-Royce?

– Marius? Jo, han kom seg seriøst fort inn i jobben. Han er virkelig hands on, har kontroll på detaljene! 

Vi sitter i baksetet i en Rolls-Royce, kollega Vegard og jeg – på vei for å møte Marius Tegneby (46) som jobber i nettopp Rolls-Royce. Det gjør også mannen bak rattet. Og han er full av lovord om sin norske kollega.

To og et halvt år har gått siden Tegneby tok steget ut til en toppjobb i internasjonal bilbransje. Vi nordmenn er gode i ganske mange ting, men dette området er vi ikke akkurat på topp 10. Nei, vi er vel ikke på topp 500 en gang. Men ett unntak finnes altså.

Kort tid etter kommer vi til fabrikken, «Home of Rolls-Royce»,  og blir tatt imot av en ulastelig antrukket nordmann. Perfekt strøket skjorte, slips fra Eton, men samtidig uformell. Marius hilser til høyre og venstre mens vi går gjennom det som kalles resepsjonen, men som ikke ser ut som noen andre resepsjoner jeg har vært i. Dette er mer som å komme inn i et luksushotell.

Vi fortsetter inn i en longue som brukes til å ta imot gjester og kunder som er her for å skreddersy bilen sin. Og vi starter med det obligatoriske spørsmålet:

– Hvordan lander man egentlig en toppjobb hos verdens mest eksklusive bilprodusent?

– Kort fortalt: Rett sted til rett tid, litt flaks og mye hard jobbing. Jeg jobbet allerede på det norske kontoret til BMW Group og det startet vel egentlig med den årlige medarbeidersamtalen min i 2023. Ett av temaene som kom opp, igjen, var om jeg kunne være interessert i å jobbe utenlands. Jeg hadde unngått å svare veldig tydelig på det tidligere, men nå var det på tide med et klart ja eller nei, fikk jeg beskjed om. «Ja», sa jeg og så gikk det fort. 

Bare lakken kan fort koste over en million

LANDET JOBBEN: Marius Tegneby ble bedt om å søke jobben i Rolls-Royce. Han var først i tvil, men bestemte seg for å gå all in. Det ga resultater. Foto: Rolls-Royce

Nå har Marius tittelen «Head of Global Luxury and Corporate Commmuncations» i Rolls-Royce. Intet mindre. Stillingen dukket opp kort tid etter at han signaliserte at han kunne tenke seg å jobbe for BMW Group internasjonalt. BMW eier Rolls-Royce, derfor er det også tette bånd mellom selskapene på flere områder.

– Jeg ble tydelig anbefalt å søke og jeg minnes godt at jeg skrev søknaden på et hotellrom i München, der jeg var på et arrangement med BMW. Først var jeg litt tvilende til tittel og ansvar, om jeg hadde riktig bakgrunn for dette og om skoene ville være noen numre for store. Jeg fikk vite at jeg var der jeg skulle være i BMWs eget graderingssystem, så da var det bare å gå all inn, forteller Marius. 

MERKEVARE: Rolls-Royce har en helt unik posisjon i bilverdenen. De håndbygger rundt 8000 biler årlig. Foto: Rolls- Royce

Underveis i det siste intervjuet i Goodwood, trodde han at han hadde sagt noe som kostet ham jobben:

– Jeg er jo en kommunikasjonsperson. I den rollen sier man noen ganger – kanskje litt internt og flåsete – at jobben er «to make the shit shine». Det sa jeg også i dette intervjuet. Det var en markedssjef til stede som gjorde det ganske klart at her var det ikke noe shit som måtte shines … Heldigvis var det andre der som humret litt av det hele. Men jeg har blitt minnet på dette utsagnet ganske mange ganger senere.

Lang historie kort: Marius fikk jobben. Dermed takket han for seg som kommunikasjonsdirektør i BMW Norge, før det hadde han for øvrig samme jobb i Audi. Internt i bransjen var han kjent som en kunnskapsrik og særdeles strukturert person, slik sett var det heller ikke veldig overraskende at større oppgaver ville komme. 

Du gjetter neppe hva disse stolene koster

– Men hva gjør egentlig en person som har tittelen «Head of Global Luxury and Corporate Communications» i Rolls-Royce?

– He he, jeg forstår spørsmålet! Jeg har vel egentlig ikke funnet noen god norsk oversettelse på det. Men jeg har ansvaret for den globale selskapskommunikasjonen, med alt hva det innebærer av stort og smått. I mine tidligere roller handlet det veldig mye om produktet – bilen – nå er fokuset på selskapet rundt bilen. Det er en veldig levende stilling, som jeg i stor grad også kan forme selv. Få dager eller uker er like, jeg er høyt og lavt rundt omkring i verden, forteller Marius som har vært bilinteressert helt siden oppveksten på Hvaler.

– Jeg er det man kaller et «petrolhead», med sans for og meninger rundt alt som beveger seg til lands og til vanns. Etter noen år hos Bård Eker i Fredrikstad, føltes det naturlig å søke meg til bilbransjen og få kombinere jobb og lidenskap. Det har jeg nå gjort i 20 år og her i England føles det fortsatt som at jeg gjør min greie.

UTE PÅ JOBB: Her er Marius (med ryggen til) på eksklusive The Quail/Monterey Car Week i California. Foto: Privat

– Å jobbe i Rolls-Royce kan høres temmelig stivt og formelt ut. Hvordan er det egentlig?

– På den ene siden har vi en utrolig sterk og tradisjonsrik merkevare. Den behandler vi naturligvis med største respekt. Vi stiller store krav til oss selv, og hvordan vi møter kunder og alle andre med en interesse for Rolls-Royce. Som ansatt er jeg en ambassadør for merkevaren. Det fyller meg fortsatt med ærefrykt og ligger i bunnen av alt jeg gjør. Mye handler også om å være bevisst alle detaljene som til sammen utgjør bildet av selskapet. Vi lever av å tilby noe unikt, til kunder som skal kunne stille store krav til oss.

–  Samtidig har vi en kultur som internt kan være ganske uformell. Jeg jobber for at vi skal åpne oss litt mer opp og ser at det ofte resonerer godt. Jeg er daglig tett på toppsjefer, praktikanter, erfarne kollegaer og nyansatte. Jeg samarbeider med alle og det gir en variasjon som jeg setter stor pris på. Man blir aldri utlært, det er alltid nye utfordringer, problemstillinger og avgjørelser, forteller Marius.

Aldri skjedd før: – Bare å klype seg i armen

UNIK JOBB: Rolls-Royce er i en særstilling, som verdens mest eksklusive bilmerke. Foto: Rolls-Royce

– Er det stor kulturforskjell fra å jobbe i Norge?

– Det er høyere krav her. Du skal være mer enn godt forberedt, hver eneste dag, og være ditt ansvar bevisst. Jevnt over er det også tydeligere beskjeder. Det er noe jeg liker, men det var en overgang å bli vant til at ingen går rundt grøten. Sett med skandinaviske øyne, er jobbkulturen mer dansk enn norsk, altså mye mer direkte og kontant. Så er briter veldig stolte av historien og arven sin, som jo strekker seg noe lengre enn den norske. Det er jo også en utrolig viktig del av identiteten til Rolls-Royce, forteller Marius. 

En stor del av jobben hans er å ta seg av og følge opp både media og eksisterende såvel som potensielle kunder. 

– Jeg skal formidle budskapet vårt og ta vare på omdømmet vårt. Noe av det jeg liker best er å ta med gjester rundt om på huset, sørge for at de møter noen av alle de dyktige kolleagene våre – de som faktisk bygger bilene. Da blir det nært, genuint – og ekte. Jeg har brukt mye tid på bli kjent med folk i mange avdelinger. Og jeg har ett lite triks: Jeg «bestikker» med norsk melkesjokolade. Det fungerer alltid, smiler Marius. 

DEMONSTRASJON: Det er bare én person som går rundt i egen frakk med «Marius» på brystet hos Rolls-Royce. Her demonstrerer han noen av de utallige fargekombinasjonene kundene kan bestille bilene sine i, Foto: Broom

Hjemme i Norge har han fortsatt sin hvite 1976-modell Porsche 911 Targa, en bil som bærer kallenavnet Walter og ikke er ukjent med norske fylkesveier og entusiasttreff. I England er BMW X5 med dieselmotor firmabilen nå . Men ikke sjelden kan han også sette seg bak rattet i Rolls-Royce, med ulike formål.

– Det gir veldig mange interessante møter, med ulike mennesker. Et av mantraene er at du aldri kan vite hvem kundene er. Derfor skal du også behandle alle med samme respekt når man er på tur med en Rolls-Royce. Åpner man døren, lar de få prøvesitte bilen, viser de detaljene og tar seg tid – da gir man mange et veldig hyggelig første møte med Rolls-Royce og skaper minner folk gjerne forteller om også på puben og rundt middagsbordet. Man er ambassadør 24 timer i døgnet, fastslår Marius.

Alt er håndlaget, bortsett fra én ting

HJEMME I NORGE: Dette er bilen som kjøres når Marius er hjemme i Norge, en 1976-modell Porsche 9112 Targa. Foto: Privat

– Og så kan du sikkert fortelle ganske mye om rike, berømte og kanskje også spesielle kunder?

–  He he, nei. Jeg kan nok ikke det. Diskresjon er grunnleggende for oss. Men jeg har vært heldig og få treffe mennesker jeg aldri ville møtt hvis jeg ikke hadde hatt denne jobben. Det jeg kan si er at kundene er veldig forskjellige. Noen foretrekker øl og hamburger, andre vil ha champagne og østers. Det krever naturligvis at vi må tilpasse oss. Det at vi får stadig yngre kjøpere gjør også at vi må endre oss. Det kan være krevende, men det er også veldig interessant, sier Marius. 

En jobb som dette er naturligvis hverken 9-16 eller 37,5 timer i uka. Arbeidsdager på 10-12 timer er mer normalen, enn unntak. Her spiller det også inn at Rolls-Royce er et verdensomspennende selskap, med ansatte i mange land.

VELKOMST: Her tar Marius imot en journalist utenfor fabrikken i Goodwood. Foto: Rolls-Royce

– Dagene mine starter gjerne med å komme meg gjennom nattens e-poster fra kolleger i Asia – og de slutter ganske ofte med korrespondanse med kolleger i  USA. Det er jo noen tidssoner å forholde seg til, samtidig som det er forventet at vi svarer kjapt. Slik er det bare. Men jeg har også blitt bevisst på å kunne skille mellom jobb og fritid. Det gjelder å finne en balanse.

– Jeg trener, er ute med kajakken min, møter kolleger eller har besøk fra Norge. Og jeg legger også vekt på å få se mest mulig av England, mens jeg er her. Det er litt voksenopplæring i det å være her også – på egenhånd, utenfor komfortsonen. Det gjør også at jeg nå setter enda mer pris på familie og venner hjemme i Norge. Det er alltid stas å komme hjem til norsk sommer og jul, forteller Marius.

Rolls-Royce på isbanen: Her får politiet en skikkelig overraskelse

BIG APPLE: Jobben har bragt Marius verden rundt, mange ganger. Her er han på takterrassen til Rolls-Royces «Private Office New York,» på Manhattan. Foto: Rolls-Royce

– Apropos komme hjem, ligger det i kortene at du skal tilbake til Norge?

– Da jeg takket ja til denne jobben var utgangspunktet mitt at det skulle være for noen år. Slik tenker jeg nok fortsatt. Men samtidig er jeg åpen for hva som kan skje – kanskje er det etterhvert på tide å tenke tanken om å prøve noe annet etter to tiår i bilbransjen. Det er en bransje det er vanskelig å forlate, det tror jeg mange bransjekolleger kan kjenne seg igjen i. Jeg vet i alle fall at jeg vil jobbe med kommunikasjon, merkevare og mennesker i en eller annen form. 

– Og det er kanskje ikke så dumt å ha Rolls-Royce på CV-en?

– He he, jeg håper jo at det vil skille seg litt ut i en søknadsbunke når den tid kommer. Jeg kommer til å ta med meg utrolig mye fra denne jobben, både faglig og personlig. Og så kjenner jeg naturligvis på takknemlighet for at «Marius fra Norge» fikk denne sjansen og opplever noe helt spesielt  i livet. Det forplikter, det også.

Sjåfør hos Rolls-Royce: Startet med at kona ville ha ham litt ut av huset

Dette er det ikke mange som får oppleve, se mer i videoen under:

Artikkelen er oppdatert