Etter et enstemmig vedtak i fylkestinget skal mobbeombudet i Troms styrkes med en stilling til. Det gjøres for å kunne drive mer oppsøkende og forebyggende arbeid.

Skoleåret 2025/2026 mottok Elev-, lærling- og mobbeombudet i Troms 223 henvendelser fra barn, unge, foresatte og faginstanser. Bak tallene ligger historier om mobbing, manglende tilrettelegging, utenforskap og skolefravær.

Rapporten advarer mot å individualisere utfordringene ved å skylde på atferden til det enkelte barnet. Pekefingeren rettes i stedet kontant mot de voksne og fellesskapet rundt dem.

– Hovedbudskapet vårt nå er først og fremst at vi må tørre å kikke inn i voksenrollen, sier mobbeombud Jon Halvdan Lenning.

– Vi må tørre å se på hva som foregår rundt de barna og ungdommene som ikke får det til i skolen og i opplæringssystemet.

Ombudene understreker at utenforskap ikke er noe unge velger selv, men noe som oppstår når voksne mislykkes i å skape trygge og inkluderende rammer.

– Når barn og unge ikke opplever mening, mestring, forutsigbarhet og tilhørighet, ser vi konsekvensene i form av mobbing, konflikter, vold, hærverk, skolefravær og mistrivsel, understreker Lenning.

– Spørsmålet er ikke først og fremst hva som er galt med barnet eller ungdommen, men hva som skjer i fellesskapet.

Ombudet peker også på at problemene oppstår langt tidligere i utdanningsløpet enn det mange er klar over.

– Utenforskapet starter dessverre mye tidligere enn vi har trodd. Ungdommer forteller oss at mønstre som «Rosabukseklubben» i barnehagen fortsatt eksisterer i beste velgående i videregående skole, forteller han.

– Klarer man ikke å gjøre en god nok jobb i barnehagen og på barneskolen, vil det henge ved.

Skolefravær trekkes fram som en av de største utfordringene i rapporteringsperioden.

Elev- og lærlingombud Agnethe Linnes Krøyserth understreker at fravær må forstås ut fra manglende mestring, tilhørighet og fremtidshåp.

Mange elever beskriver sin skolehverdag som utrygg, uforutsigbar og lite tilpasset sine behov.

For å snu denne utviklingen løftes elevenes egne stemmer fram som helt avgjørende.

– Barn, elever og lærlinger må få reell innflytelse i saker som angår dem. Når unge blir lyttet til og tatt på alvor, øker både tilliten og sjansen for at tiltakene virker, fremhever elev- og lærlingombud Anita Lervoll.

Under fylkestingsdebatten utdypet fylkestingsrepresentant Irene Dahl (V) hvordan skolefravær ofte har dypere årsaker enn at elever bare «ikke vil» gå på skolen.

– Mange peker på at dette med fravær kan ha veldig komplekse årsaker. Det handler ikke bare om elever som av ulike årsaker ikke vil gå på skolen, men sammensatte årsaker som går på psykisk helse og funksjonsvariasjoner, sa Dahl i debatten.

– Måten disse blir tatt imot på av skolen og fagpersonalet har veldig stor betydning.

– Ombudene gir i dag god og viktig hjelp. Men det finnes fortsatt sårbare barn og unge som vet for lite om tjenesten, og det er ofte de som har størst behov for støtte. Dette vil gjøre hverdagen for barn og unge i Troms tryggere og bedre, sier fylkesordfører Benjamin Furuly.

Fylkestingsrepresentant Irene Lange Nordahl (Sp) var blant dem som støttet satsingen:

– Vi merker oss den viktigheten det er å bruke ombudene for å styrke situasjonen i forhold til mobbing i både skole og barnehage, og den viktige rollen de har – både i enkelttilfeller og i forebygging, uttalte Nordahl.

Det endelige budsjettvedtaket for den nye stillingen fattes når fylkestinget behandler årsbudsjettet i desember. Fylkeskommunedirektøren skal også gå i dialog med lokalstyret på Svalbard om ombudstjenesten skal utvides til å gjelde barn og unge der.