Når sjåførmangel blir brukt som forklaring på innstillinger, må vi også snakke om hvorfor folk blir syke eller velger å slutte.

Etter seks år i Tide har jeg valgt å si opp jobben min som bussjåfør.

Jeg er 30 år og kunne hatt mange år igjen i dette yrket. Likevel har belastningen blitt så stor at jeg må velge en annen vei. Arbeidshverdagen har gått for mye utover helsen min, hvilen og livet utenom jobb. Jeg ønsker å fortelle hvorfor, særlig nå som sjåførmangel, sykefravær og innstilte avganger blir diskutert.

Dette er en beslutning som har vokst frem over tid. Jeg har ikke følt meg godt nok ivaretatt, og år etter år har jeg hørt at ting skal bli bedre. Min opplevelse er dessverre at arbeidshverdagen bare er blitt mer belastende.

De delte skiftene er en stor del av grunnen. Når man jobber en del av dagen, har et langt opphold og så skal tilbake på jobb, blir store deler av dagen bundet opp. Oppholdet mellom skiftene blir ikke nødvendigvis ordentlig fritid. Man skal rekke å hente seg inn, få gjort det som trengs hjemme og samtidig være klar til neste arbeidsøkt. Over tid tar det mye av overskuddet som skulle vært igjen til å leve et liv utenom jobben.

Så kommer kjøretidene og snutidene. Jeg opplever at det ofte er satt av for lite tid til å gjennomføre rutene slik trafikken faktisk er. Når forsinkelsene bygger seg opp, blir tiden på endeholdeplassen spist opp. Den tiden skulle også gitt rom til å hente seg inn og gå på toalettet.

Det gjør også toalettbesøk til et konkret problem. Det hjelper lite med toalett på en snuplass dersom rutetabellen ikke gir tid til å bruke det. Samtidig kan lengre opphold være lagt til steder uten toalett. Jeg mener Vestland fylkeskommune, Skyss og Tide må sørge for at både fasilitetene og arbeidsplanene fungerer i praksis. Å kunne gå på toalettet i løpet av arbeidsdagen er et grunnleggende behov.

Når sjåførmangel blir brukt som forklaring på innstillinger, må vi også snakke om hvorfor folk blir syke eller velger å slutte. Jeg kan bare fortelle om min egen situasjon, men for meg er arbeidsforholdene en vesentlig del av grunnen til at jeg går.

Flere avganger på papiret hjelper lite dersom belastningen presses over på dem som allerede står i det. Tilbudet må henge sammen med antallet tilgjengelige sjåfører, realistiske kjøretider og busser som fungerer.

Ansvaret ligger hos flere. Som arbeidsgiver har Tide ansvar for arbeidsdagene, oppfølgingen og ivaretakelsen av oss ansatte. Skyss og fylkeskommunen må ta ansvar for kravene og rammene rundt kollektivtilbudet. Jeg forventer at disse leddene samarbeider om løsninger som merkes i hverdagen.

Bussmateriellet er også en del av arbeidshverdagen. Jeg har opplevd slitne busser og tekniske problemer som skaper ekstra belastning og frustrasjon. Materiellet må kunne holde gjennom hele anbudsperioden, og det må finnes fungerende løsninger når busser faller ut. Jeg mener også at fullt brukbare busser fra andre avdelinger bør kunne vurderes når de blir tilgjengelige.

Jeg forstår godt at passasjerene blir fortvilte når bussen eller båten ikke kommer. Folk skal på jobb, skole, avtaler og hjem til familien. De må kunne stole på tilbudet. Samtidig er det ofte vi sjåfører og mannskapet på båtene som møter frustrasjonen direkte, selv om mange av beslutningene som ligger bak problemene, blir tatt andre steder. Jeg ønsker at de ansvarlige også lytter til denne frustrasjonen og tar sin del av ansvaret.

Når det gjelder lønn, mener jeg at høyere lønn alene ikke løser dette. En lønnsøkning gir meg ikke tilbake hvilen, fritiden eller overskuddet som en belastende arbeidshverdag tar. For min del er det bedre arbeidsdager og bedre ivaretakelse som må til.

Betalt førerkort og rekruttering kan få nye folk inn i yrket. Men det må også være en arbeidshverdag de klarer og ønsker å bli værende i. Det må gjøres en innsats for å beholde de erfarne sjåførene.

Jeg ønsker fortsatt å jobbe og bidra. Nå trenger jeg en arbeidshverdag jeg kan stå i over tid, med plass til både jobb, helse og et liv utenom arbeidet.

Til kollegaene mine: Jeg har stor respekt for innsatsen dere legger ned, og for alt dere håndterer i løpet av en arbeidsdag. Jeg håper dere blir lyttet til, og at forbedringene dere trenger, faktisk kommer.

Jeg deler dette fordi jeg ønsker at mine erfaringer skal bli tatt på alvor. Bedre arbeidsforhold betyr noe både for dem som kjører bussene og for dem som er avhengige av å komme frem.

For min del har belastningen blitt for stor. Derfor slutter jeg som bussjåfør.

Innlegget ble først publisert på Facebook.

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.