Stadig flere datasentre etablerer seg i Norge. De trenger strøm og vil spise av den norske kraften.

I dag er det registrert 113 datasentre i Norge.

NRKs oversikt viser at bare i Rogaland har Statnett reservert 961 megawatt (MW) til nye datasentre. Det er kraft datasentrene er lovet.

I tillegg kommer en kø på 693 MW. Det er kraft som selskapene får – med forbehold om at det blir bygget ut nok nett i tide.

Det vil si at datasentrene er lovet kraft tilsvarende til å dekke strømforbruket til rundt 985.600 norske husholdninger.

I Vestland fylke er datasentrene lovet kraft tilsvarende 810.000 husholdninger.

For folk flest kan dette bety at strømregningen blir høyere, selv om du har norgespris.

Satsingen på datasentre skjer i en tid der utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon går treigt.

Datasentrene trenger store mengder kraft, og 90 prosent av norsk kraft kommer fra én spesifikk energikilde:

Vannkraft.

Men ustabilt vær og klima gjør denne kraftkilden mer sårbar enn før.

På 30 år har det ikke vært mindre vann i magasinene enn det har vært i sommer.

Årsaken er eksport og at det har vært uvanlig tørt.

Marius Rennesund, kraftanalytiker i Thema, viser til at det tørre klimaet har ført til at magasinnivåene faktisk har sunket midt på sommeren – en periode der de normalt skal øke.

– Hvis det fortsetter sånn, blir det knapt i hele Sør-Norge og Midt-Norge mot vinteren, sier Rennesund.

Per i dag er det lite vann i magasinene i hele landet – kun med unntak av Nord-Norge.

Dessuten har krigene i Ukraina og Iran, og de enorme brannene, skapt uforutsigbarhet for energiforsyningen i hele verdensdelen.

Det hviler derfor et stort ansvar på kraftselskapene framover, sier Kjetil Lund, toppsjefen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Med lav fyllingsgrad, branner og krig og uro i Europa, er det viktig at kraftselskapene tar innover seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover.

Lund sier at datasentrene nok vil ta opp mye kapasitet i kraftsystemet – men han frykter ikke at det skal bli kraftmangel.

NVE-sjefen advarer likevel mot en situasjon der Norge blir avhengige av å importere strøm, for da må strømprisene her hjemme ligge høyere enn i nabolandene.

– Det er mange ting her vi selv kan bestemme. Vi kan velge å bygge ut mer kraft, eller vi kan velge å ha et konsesjonssystem og sile omfanget av datasentre framover, sier Lund.

Det er altså ikke snakk om krise helt ennå, mener kraftanalytiker Tor-Reier Lilleholt i Volue Insight.

– Vi har et system som er 100 prosent avhengig av vær og vind, og svingninger i magasinfyllingen er helt normalt.

Først i vinter kan man avgjøre om det blir problemer eller ikke, sier analytikeren.

– Hvis det blir en tørr høst, blir det anstrengt. Da må vi opp med prisene for å sikre importen. Det vil vare over tid fordi landet må spare energi.

Lilleholt mener man skal se positivt på etableringen av datasentre – til tross for at det vil øke kraftforbruket og bety høyere strømregninger.

For tiden med strømpris på i snitt 30 øre er over, ifølge ham.

– Blir det mange datasentre, blir det høyere strømpriser. Vi snakker nok heller 40 og 50 øre i gjennomsnitt, sier han.

Lilleholt tror også norgespris vil bli høyere til neste år.

– Jeg tror det vil bli en vesentlig høyere norgespris. I hvert fall 50, kanskje 60 øre, sier han.

Ordningen med norgespris har blitt høyere enn hva staten først anslo – og det er satt av over 20 milliarder kroner til strømstøtte i årets statsbudsjett.

Norge er ett av få land som ikke har bygd ut særlig med ny fornybar kraftproduksjon de siste årene.

– Det er et veldig reelt problem, sier Katinka Bogaard, kraftanalytiker og daglig leder i Volt Power Analytics.

På lengre sikt kan dette føre til at økt kraftforbruk fra datasentrene driver prisene opp, ifølge Marius Rennesund, kraftanalytiker i Thema.

– Jo mer forbruket øker uten investeringer i ny produksjon, desto mer spiser vi av det kraftoverskuddet vi har hatt. Da gir vi fra oss en enorm konkurransefordel og mister strømprisfordelen i Norge, sier han.

Bogaard sier at selv om det ikke er fare for kraftmangel per nå, blir det trolig en strammere kraftbalanse – som igjen påvirker prisene.

– Utfordringen er enkeltår og enkelttimer, for eksempel i tørre år, om vinteren. Når det er lite vind, blir det stramt og dyrt. Det er en prisrisiko, ikke en varig mangel, sier hun.

Bogaard anslår at prisene i NO2 – strømområdet for Rogaland, Agder og deler av Vestland – ligger på mellom 66 og 71 øre per kilowattime rundt 2030 og i overkant av 77 øre på midten av 2030-tallet.

Lilleholt anslår på sin side strømpriser på 40 til 45 øre generelt i Norge, mens Rennesund tror at vi vil se en gjennomsnittspris på mellom 60 og 65 øre mellom 2030 og 2035.

Han tror prisene framover vil påvirkes av hvor i landet datasentrene opprettes.

Analytikeren håper selv de fleste blir satt opp i Nord-Norge, der produksjonen er stor og der det har vært lave priser i flere år.

– Datasentre i nord vil øke kraftprisen der, men fra veldig lave nivåer, sier han.

31.07.2026: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at tørke er årsaken til at det er så lav fyllingsgrad i magasinene. Det viser ikke hele bildet. Derfor har vi lagt inn at også eksport har noe å si.