energi

Norske olje- og gasselskaper betaler halvparten så mye for CO₂-utslipp som tyske gasskraftverk. Regjeringen undersøker om kostnadene kan kuttes enda mer.

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Olje- og gassproduksjon er Norges desidert største utslippskilde, og man kommer sannsynligvis ikke til å nå målet om utslippskutt på 50 prosent innen 2030.

For å bøte på utslippene må selskapene betale CO₂-avgift og kjøpe europeiske utslippskvoter. De siste årene har både avgiften og kvoteprisen økt til en samlet kostnad på rundt 1800 kroner. Dette skal motivere til utslippskutt, som for eksempel elektrifisering av plattformene.

Likevel er det en rekke ordninger som reduserer kostnadene. Energi og Klima skrev nylig om tildelingen av gratiskvoter til norsk olje og gass. Bare i 2025 utgjorde denne ordningen en rabatt på norsk petroleums kvoteutgifter på 28 prosent.

Nye beregninger gjort av Energi og Klima viser at flere store kostnadsreduksjoner fører til at den reelle CO₂-prisen er på bare omtrent 310 kroner per tonn.

Samtidig bekrefter Energidepartementet at det fremdeles jobbes med utredningen om CO₂-avgift på sokkelen. Utredningen skulle være klar før sommeren, men har blitt utsatt. Det er konsulentselskapet Wood Mackenzie som har fått i oppdrag å skrive rapporten.

Sammen med kvoteprisen utgjør CO₂-avgiften de to viktigste virkemidlene for å prise petroleumsnæringens utslipp.

Nestleder Tor Mikkel Wara (Frp) i Stortingets energi- og miljøkomité har tatt til orde for å fjerne CO₂-avgiften.

Resonnementet er som følger:

• Dobbel virkemiddelbruk: Siden oljenæringen allerede er med i EUs kvotesystem, er det usikkert om de ekstra kostnadene knyttet til CO₂-avgift gir tilstrekkelig klimaeffekt.
• Energisikkerhet: Karbonkostnader kan føre til at enkelte felt stenger ned tidligere.
• Mindre potensial for elektrifisering: Ytterligere elektrifisering kan være lite lønnsom.

Norske politikere som statsminister Jonas Gahr Støre  og oljenæringen selv peker på at olje- og gassnæringen møter noen av de strengeste miljøavgiftene i verden.

Ifølge myndighetenes egen informasjonsside norskpetroleum.no var den samlede CO₂-regningen i 2025 på omtrent 18 milliarder kroner.

Det de ikke nevner, er at selskapene i etterkant får et skattefradrag på 78 prosent for hver krone de betaler i miljøavgift. Dette er fordi det i den norske oljeskattemodellen gis 78 prosent skattefradrag for driftsutgifter, mot at overskuddene i etterkant beskattes med 78 prosent.

Med andre ord betaler oljeselskapene reelt sett kun for 22 prosent av CO₂-avgiften og 22 prosent av kvoteprisen. Det skiller seg sterkt fra andre sektorer i Europa, som typisk møter skattenivåer på rundt 20 til 30 prosent av overskuddet.

I tillegg til dette skattefradraget får oljeselskapene i Norge gratiskvoter som i 2025 i snitt tilsvarte 28 prosent av kvoteprisen. Dessuten er det kun deler av utslippene fra petroleumssektoren som omfattes av  (95 prosent), og deler av utslippene som er omfattet av CO₂-avgift (86 prosent).

Med alle disse tildelingene, unntakene og fradragene er det langt ifra slik at utslippskostnadene for norsk olje og gass var på 1800 kroner per tonn. Den reelle kostnaden etter skatt og etter gratiskvoter er nærmere 310 kroner per tonn, eller en drøy sjettedel av full prising. I stedet for 18 milliarder betalte oljenæringen etter skattefradragene bare 3 milliarder kroner.

Det er halvparten så mye som kostnaden knyttet til utslipp ved for eksempel et tysk gasskraftverk, som etter skatt er på rundt 600 kroner per tonn. Tyske gasskraftverk må betale full kvotepris og får ingen gratiskvoter. Selskapene betaler ordinær tysk selskapsskatt på omtrent 30 prosent og får dermed skattefradrag for i snitt 30 prosent av kostnadene knyttet til kvotekjøpene. Samtidig slipper de CO₂-avgift.

Da Statistisk sentralbyrå (SSB) sammenliknet ulike sektorers CO₂-utgifter i 2021, ble det klart at petroleumsnæringa bare betaler en tredjedel av det husholdningene betaler per tonn.

Den samme prosessen som fører til utslipp, brenning av gass for å drive en gassturbin, prises altså langt lavere på en norsk oljeplattform enn ved et tysk gasskraftverk.

Dersom CO₂-avgiften skulle fjernes,  vil den reelle kostnaden ved å slippe ut CO₂ for oljenæringen plutselig halveres.

Et utvalg analytikere anslår ifølge Reuters at kvoteprisen vil øke til 109 euro i 2030. Det gir omtrent samme samlede CO₂-kostnader per tonn på norsk sokkel som den selskapene måtte håndtere i 2021.

Med andre ord: En slik ordning ville rykket karbonkostnadene for norsk olje og gass omtrent ti år bakover i tid. Insentivene for utslippskutt vil svekkes, samtidig som de mest lavhengende fruktene allerede er plukket av treet.

Kommentarer

Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.