Foretrekker du en etnisk norsk selger når du skal kjøpe bruktbil? Det er et av spørsmålene forskere har stilt nordmenn i en ny undersøkelse.

Funnene vekker bekymring.

– Jeg ble overrasket over at yngre grupper har like negative følelser overfor innvandrere som de eldre. De er bare mer opptatt av å skjule rasismen, sier Nina Høy-Petersen.

Hun er forsker ved C-Rex - Senter for ekstremismeforskning. De siste årene har hun jobbet med å forstå formen for rasisme som ofte går under radaren.

Høy-Petersen sier hun samtidig ble overrasket over hvor lite oppmerksomme folk er på egne følelser rundt dette.

TV 2 har plukket ut noen av spørsmålene som ble brukt i forskningen. Se hva du ville svart og sammenlikne med det nasjonale utvalget.

Forskningen om hverdagsrasisme ble nylig brukt i boken «Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli».

Det er fordi hverdagsrasisme og høyreekstremisme er «nære slektninger», forklarer Høy-Petersen. De har samme grunnlag og mange av de samme konsekvensene.

FORSKER: Nina Høy-Petersen jobber ved C-Rex - Senter for ekstremismeforskning. Foto: Privat

– Hovedforskjellen er at høyreekstremisten i større grad vil prøve å rettferdiggjøre og forklare handlingene. Mens hverdagsrasisme handler om ekskludering. Det er underbevisste, negative følelser, uten tydelig ideologi.

Hun mener det er lite som skiller dem og at de burde være en del av den samme samtalen.

– For meg er skillet lite relevant når de får de samme konsekvensene, med ekskludering og vold mot minoriteter.

TV 2 tok med seg funnene ut i Oslos gater. En av dem vi møtte på her var Helene Sandum Bastiansen.

– Hva tenker du om at 69 prosent av nordmenn foretrekker en etnisk norsk selger?

– Nå holdt jeg på å banne, sier hun.

GRIPER INN: Helene Sandum Bastiansen forteller at hun alltid prøver å si fra, hvis hun ser noen av vennene sine oppleve hverdagsrasisme. Foto: Lage Ask / TV 2

VÅKEN: Roy Eilertsen har ikke opplevd hverdagsrasisme, men får med seg at det skjer. Han synes det er trist at folk ikke får gå i fred. Foto: Lage Ask / TV 2

47 PROSENT FORETREKKER NORSKE ANSATTE: Lorenzo Pellicci synes ikke det er bra, men kan forstå slike valg i situasjoner der man ikke kjenner personen godt. Foto: Lage Ask / TV 2

Sandum Bastiansen forteller at hun har mange venner med annen etnisk bakgrunn og blir trist og provosert av funnene.

– Jeg synes at det er helt sinnssykt at det skal ha noe å si – og at det til og med skjer i så enkle situasjoner som salg.

SKJULTE TENDENSER: Turid Hennig mener det er behov for en holdningsendring. Foto: Lage Ask / TV 2

– Jeg synes hverdagsrasisme kanskje er det skumleste, fordi det er skjult og vanskelig å sette fingeren på og kanskje derfor også vanskelig å bli kvitt, sier Turid Hennig.

Hun har flere ganger opplevd hverdagsrasisme. Men fordi det skjer kamuflert, tar det ofte tid før det går opp for henne.

– Vi lever i et moderne og velutviklet samfunn. Også med tanke på våre verdier og prinsipper. Det er synd at vi likevel da henger så langt etter på akkurat dette.

Et annet funn fra undersøkelsen viser at 47 prosent av nordmenn foretrekker etnisk norske ansatte.

Kjæresteparet Marcus Skjevik og Kia Karstensen synes det er et veldig høyt tall.

IKKE OVERRASKET: Marcus Skjevik og Kia Karstensen synes det er trist å høre om erfaringene venner og bekjente har med hverdagsrasisme. Foto: Lage Ask / TV 2

– Det er litt vanskelig å si hvor det kommer fra, sier Skjevik.

Han synes det er synd at det er sånn. Samtidig er ikke Skjevik overrasket. Han har lagt merke til en endring de siste årene. Og at flere og flere blir behandlet dårlig på grunn av ting som hudfarge.

Det samme gjør Karstensen.

– Jeg har hørt at det skjer – også fra kolleger på jobb, som forteller at de blir nedprioritert fordi de har en annen hudfarge, sier hun.

ANERKJENNE: Hannah Bjartesdatter Ellefsen, Selma Fawaz og Arsema Abraham Kifle opplever at mange ikke tar realiteten innover seg når det kommer til hverdagsrasisme. Foto: Lage Ask / TV 2

Vennene Hannah Bjartesdatter Ellefsen, Selma Fawaz og Arsema Abraham Kifle tror hverdagsrasismen kommer av at mange ikke tenker nok over hvilke underliggende holdninger de selv har.

– Det er viktig å være klar over at de finnes og kan påvirke deg, selv om du kanskje ikke tror det selv, sier Selma Fawaz.

– Det handler bare om at man ikke må lukke øynene. Tenker man at det ikke finnes, får man heller ikke gjort noe med det, legger hun til.

Også forsker Høy-Petersen peker på selvgransking for å motvirke fordommene som lurker i underbevissheten.

– Dette er selvsagt avhengig av at folk faktisk vil regulere seg selv. Og her er spesielt tonen i den offentlige samtalen viktig.

– I dag ser jeg en utvikling der fremmedfiendtlighet normaliseres. Det gjør det mulig for flere å handle på irrasjonelle, rasistiske følelser, legger hun til.