Hun erkjenner at hun kan føle seg lurt av de som betalte for valgkampen hvor hun ble valgt til president for åtte år siden. 

At også hun kan ha blitt bedratt av partiet som i skyggene fremdeles styres av den tidligere statsministeren – en oligark som tjente seg søkkrik i Russland.

 – I det minste så jeg det ikke komme. Jeg vet fremdeles ikke den dag i dag om de løy for alle georgiere, eller om de oppriktig trodde de var på vei mot EU og Nato, sier president Salome Zurabisjvili.

DEN SISTE? Zurabisjvili anses av demokratibevegelsen som landets siste legitimt demokratisk valgte president. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Hun har advarsler også til Norge, basert på det som skjedde da partiet Georgisk Drøm tok makten, og sakte avslørte seg selv som en brikke i Putin og Russlands spill i Kaukasus.

– Kanskje trodde de det selv, inntil det øyeblikket de må ha blitt instruert om at dette ikke lenger var den retningen Georgia skulle ta, sier hun.

Zurabisjvili og hennes team er opptatt av at hun ikke må kalles tidligere president, selv om det i Tbilisi sitter en mann som også beskriver seg selv som president.

– Jeg er den siste demokratisk valgte presidenten av Georgia, erklærer Zurabisjvili da hun møter TV 2 på norsk jord i forbindelse med Oslo Freedom Forum.

Mikheil Kavelashvili ble president etter et valg hvor ingen opposisjonspartier stilte kandidater, fordi man mente at det ikke fantes garantier for at valget ville gjennomføres på en rettferdig måte.

STRAMMER SLIPSET: Sittende president Miheil Kavelasjvili under feiringen av uavhengighetsdagen i hovedstaden Tbilisi 26. mai i år. Foto: Zurab Tsertsvadze / AP / NTB

Styrtrike russiske oligarker og Vladimir Putin lurer bakom dramaet som fortsetter å utspille seg hos georgierne.

– Det er en fortsettelse av parlamentsvalgene som var preget av fusk, hvor ingen opposisjonskandidater ville delta, sier Zurabisjvili.

Hun avskjærer TV 2s spørsmål om hvorvidt det å boikotte et rigget valg er riktig måte å kjempe mot et regime som undertrykker valgene, og hever stemmen et hakk når hun svarer:

– Hvilken boikott? Presidentvalget var ikke et valg.

GALLEONSFIGUR: Det georgiske presidentembetet har liten makt overfor statsministeren. Zurabisjvili brukte sin vetorett flere ganger for å markere avstand til den såkalte «russiske agentloven». Vetoen ble overkjørt. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Altså er det ifølge president Zurabisjvili ikke noen som helst legitimitet bak president Kavelasjvilis embete.

Kampen om Georgia har pågått i en årrekke. Også norske TV 2-lesere og -seere vil med jevne mellomrom ha sett de store og voldsomme folkemassene i protest på Rustaveli-gaten i hovedstaden Tbilisi.

Da vil man også kunne ha fått med seg de store politioppbudene med tåregass og batonger. Samt demonstrantenes motstandskamp med gassmasker og laser – ja, selv leppestift som våpen mot regimet.

GASS I LUFTEN: Georgiere har tatt til gatene i dette bildet fra uavhengighetsdagen tidligere i år, slik de har gjort utallige ganger de siste årene. Flere tusen markerte sin støtte til EU. Foto: Giorgi Arjevanidze / AFP / NTB

– Når en politisk krise i et land ikke er over innen et år, to år, nesten tre år – da må du gå til valg, for da er du ikke lenger på bølgelengde med folket, mener presidenten videre.

Først ble partiet Georgisk Drøm demokratisk valgt i 2012, etter en valgkamp hvor de lovet å søke medlemskap i EU og Nato. 

DETALJER: President Zurabisjvili smykket seg med georgisk pynt da hun besøkte Oslo. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Siden den gang mener opposisjonen at partiet heller har ført landet nærmere Russland.

Derfor advarer Zurabisjvili nordmenn om den naboen vi deler med georgierne:

– Når et parti later som om det er noe annet enn hva det er, er det svært vanskelig å gjennomskue dette umiddelbart, sier hun.

TYDELIG STEMME: Zurabisjvili markerte seg som motstander av regjeringen da hun stilte seg i veien for lovforslagene om agentloven. I gatene havnet demonstrantene i klinsj med politiet i kamp for samme sak. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Mens Vladimir Putin i Ukraina har invadert med stridsvogner, bomber og droner, har han i Georgia forsøkt å ta over landet fra innsiden.

Presidenten beskriver partiets grunnlegger Bidzina Ivanisjvili som «en svært rik oligark, som lar seg instruere av Russland». Mens Ivanisjvili gikk av som partileder og statsminister i 2013, mener mange at han fremdeles styrer showet fra skyggene.

– Og på et eller annet punkt ser det ut til at Russland satte ned foten og sa til ham: «Nå må du slutte å leke med disse europeiske tankene, og følge instruksene dine», mener Zurabisjvili.

SKÅL: Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg i juli. Putin har tilsynelatende mål om å utvide Russlands innflytelse i verden. Foto: Vyacheslav Prokofyev / AP / NTB

Hun mener lysten etter penger og makt gjør at Ivanisjvilis parti får beholde makten, selv om folket ifølge henne ønsker noe helt annet.

– I Stalins tid var det ideologi og politiet som la en lås på folkets hender. I dag er det korrupsjon, og litt politikontroll.

– I dag vil Putins folk påstå at det er georgierne som lar seg korrumpere, av utenlandske penger fra USA og EU. Hva har du å si til det?

– Penger fra utlandet var en motor for å bygge samfunnene etter Sovjets fall, også i Russland. Også ble de samme pengene et verktøy for å holde på makt og kontroll, sier Zurabisjvili.

– Er du også en såkalt «utenlandsk agent»?

– Sannsynligvis er jeg så klart det. Men jeg vet ikke selv hvem de mener jeg er agent for. De har sagt det er Frankrike, EUs byråkrati, USA eller til og med for Russland, sier hun med et hint av oppgitthet i stemmen.

GJENNOM GLASSET: Zurabisjvili møter TV 2 ved Oslo konserthus. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Hva mener du selv? Hvem er du agent for?

– For Georgia, svarer hun.

Russere som har vært i mot president Putins krig i Ukraina, har siden krigen brøt ut flyktet over til Georgia.

– Føler du noe for disse vanlige russerne, som vi må anta kun ønsker å leve fredelige liv?

– Nei, jeg føler ikke noe for russerne, svarer Zurabisjvili kaldt.

VIL IKKE KRIGE: Russere ankommer Georgia i september 2022, da menn i stridsdyktig alder forlot landet i store antall. Her sett fra bakkenivå. Foto: Vano Shlamov / AFP / NTB

VIL IKKE KRIGE: Russere ankommer Georgia i september 2022, da menn i stridsdyktig alder forlot landet i store antall. Her sett fra oven. Foto: Handout / Satellite image ©2022 Maxar Technologies / AFP

– De ønsker seg fredelige liv, det er sant. Men de evner aldri å fjerne seg selv fra makten som sitter i Moskva, forklarer hun mangelen på sympati med.

Hun erkjenner at det finnes enkelte russere som er politisk imot Putins regime og politikk.

– Men det er svært få. Og de aller fleste av disse folkene er kun ute etter at deres egne liv skal bli bedre, men de bryr seg ikke om at de er i et land som okkuperes av deres eget land, sier presidenten om russerne som kommer over grensa.

UPOPULÆR MANN: Flere kvinner danser rundt dukken som skal forestille president Vladimir Putin, som demonstrantene har satt fyr på i dette bildet fra Tbilisi i mars 2022. Foto: AP / NTB

Rundt 20 prosent av Georgia har vært okkupert av Russland siden 2008.

– De bryr seg ikke om ukrainerne heller. Og på lang sikt bryr de seg heller ikke om at Russland fortsetter å være en imperialistisk stat, mener hun.