På kaikanten på Andenes står Øyvind Arntzen i Nord Fiskarlag og peker ut over havet der det fiskes for 1,5 milliarder kroner i året.

– Der ute ligger et av de viktigste fiskefeltene i Nord-Atlanteren.

Men i akkurat samme område skal det skytes opp forskingsraketter og øves på krig med forsvarets allierte i Nato.

Arntzen mener trykket fra forsvarssektoren og Andøya Space har blitt uutholdelig for lokalnæringen.

Og den siste tiden har konfliktnivået økt.

Rakettoppskytinger har blitt avbrutt og internasjonale øvelser har måttet vike for fiskebåter, som har ført til anklager om sabotasje på den ene siden og krav om yrkesrettigheter på den andre.

Fiskarlaget mener fiskerne presses bort på grunn av romfart og militær aktivitet. All den tid de ikke er kommet noe nærmere en ny avtale, foreslår nå Nord Fiskarlag at Forsvaret øver mer andre steder.

– Vi ønsker at den aktiviteten som kan flyttes, flyttes utover flere eller større arealer, for det totale trykket på Andøya er så stort nå, sier Arntzen.

Arntzen har inntrykk av at alle ønsker å finne en løsning, men tror det er begrenset hvor mye man kan løse bare med samarbeid og koordinering.

– Romrakettene kan ikke flyttes på, men våpensystemene har hjul. Fregatter og marinefartøy har propell.

Arntzen har full forståelse for at dette er et viktig område for Forsvaret. Men tror tiden er moden for at det blir investert penger i å lette på trykket i de ettertraktede havområdene.

– Vi er innbyggere i Norge vi og, og ønsker et troverdig forsvar. Men det er også sånn at vi har verdens lengste kyststripe som kan tas i bruk.

En av løsningene Fiskarlaget ser for seg er at det investeres i mobil telemetri, som kan flyttes over større arealer over norskekysten. På den måten vil man gjøre det mulig å gjøre de negative konsekvensene akseptable, slik at det år an å fortsette å fiske i de viktigste fiskeperiodene.

Men forsvarssjefen avviser kravet fra fiskerne.

– Veldig mange av de tingene vi øver på her, er for at vi har den infrastrukturen som trengs også for å måle hastighet på missiler, se at vi treffer rett. All den kompetansen Andøya har er grunnen til at vi trener og øver her, og derfor ønsker å fortsette å øve her, sier forsvarssjefen til NRK.

– De aktørene vi står opp imot er mektige, og vi er nok den som er mest avhengig av politisk støtte for å få til noe her

Nå syns sikkert noen at fiskerne er litt vanskelige?

– Ja, men blir det krig, så må vi òg ha mat.

Andøya Space og Forsvaret samarbeider tett om det militære øvingsfeltet. Og siden starten av juni har Andøya Space og fiskerne jobbet for å få på plass en ny sameksistensavtale.

– Vi har hatt en sameksistensavtale med fiskerne som vi ikke har maktet å fornye. Så jeg mener det er en absolutt nødvendighet at vi får på plass en ny sameksistensavtale. Vi har jobbet intenst for å få det på plass, sier Ketil Olsen i Andøya Space.

Etter nesten to måneder står de altså fortsatt uten noen avtale om hvordan alle skal få benytte seg av havområdene utenfor Andøya.

Nå har Andøya Space ansatt Eva-Mari Rahkola som fiskeri- og myndighetskontakt med mål om å få bedre dialog med fiskerne.

– Vi er to lovlydige næringer, og to naboer på havet. Begge næringene må tilpasse sin aktivitet. At det er flere brukere av havet er den realiteten vi står i, og vi har derfor stor tro på å få i stand en ny avtale, sier Rahkola.

Øyvind Arntzen mener det viktigste punktet for fiskerne er at fiskefeltene tilgjengelig når de trenger dem mest, for eksempel under vinterfisket.

– Fiskerne kan ikke flytte seg vekk fra der fisken er, for da får de ikke fisk, og da er det ikke noe økonomi i det.